Friday, August 28, 2009

Pusekatt, skolestart, sydentur og triste dager...


...er vel en grei oppsummering av den siste uka. For å begynne med det beste først; Elise er i Bulgaria nå sammen med Mormor og Beste! Hun

dro i går. EGENTLIG er det ganske trasig her hjemme uten henne, men jeg er selvsagt ekstatisk på hennes vegne! Har snakket med henne et par ganger på telefonen siden de dro, og hun kunne fortelle at de bor i 7. etasje på hotell Dunav på Sunny Beach. Hun har fått nye badeleker, og har badet i hele dag; litt på stranda og masse i basseng :D Dessuten har hun spist Pingvin- lakris, hva nå det enn er, og de har masse sol!

Så var det skolestarten da. jeg er blitt kontaktlærer for 14 innmari flotte ungdommer fra Strønstad, Sommarhus, Fiskebøl, Bømyra og der omkring. Så langt har både de og jeg oppført oss eksemplariske, hehe. Det er mye å sette seg inn i som ny lærer, men heldigvis er kollegaene supre og forsøker etter beste evne å hjelpe til. Er litt stolt over den nye arbeidsrompulten min, men irriterer meg allerede over begrensede ressurser og dokumentasjonskrav! Læreryrket består nemlig foreløpig (for meg som er ny) av 40 % planlegging! Minst! Men jeg liker meg virkelig godt, og har faktisk rukket å bli skikkelig glad i elevene "mine"!

Så var det over til pusekatten. Bildet i dette innlegget viser altså vår nye lille kattepus; hun er halvt Maine Coon og innmari kosete og søt. Hun har byttet navn flere ganger, det begynte med Alma, så ble det Lilly Alma, og nå har Elise landet på Kitty, for da kan hun si "Hello Kitty" til henne. Nåh... Uansett, hun er en tålmodig og riktig søt pus. Minuset er at hun liker å henge å dingle i gardinene...

Så var det dette med de triste dagene da...Øyvind Aas Pedersen, en lærer som jobbet på skolen på Laupstad, døde i forrige uke. I dag var det begravelse. Selv om jeg ikke kjente Øyvind så godt, var det på en måte fint å få vist ham "den siste ære", som det heter. Kirken i Svolvær var helt full, og det var en rørende begravelse. Jeg gråt fordi jeg var trist, men kanskje aller mest på grunn av den lille datteren hans, og samboeren. Slike opplevelser får meg til å verdsette de jeg har rundt meg...samtidig som jeg blir redd for å miste dem og.

Nei, nå skal jeg forsøke å kose meg max sammen med Bengt, Martine og bror som er på besøk.

Klem, Anne Silje

1 comment:

Anonymous said...

veldig interessant, takk